Hill Events

18/06/2024

Hill Events er stolte av å kunngjere vårt samarbeid med Sognefjord Event! Me ser fram til mange spennande prosjekt i framtida. Treng du underhaldning til arrangement, eller ein totalleverandør? Sjekk ut sognefjord-event.no for meir informasjon.

Sognefjord Event og Hill Events har inngått eit samarbeid som gjer at me kan presentere fire komikarar i underhaldningskatalogen vår.

24/12/2023

Bodil & Johan pønter til jul! 24.des.

(Av: Raymond Falldalen)

Endelig var dagen her, julaften, og høydepunktene stod i kø for Bodil og Johan. Nå måtte de bare få på plass siste rest av julepønt, så ville det bli nettopp det: jul.

Bodil lagde julefrokost, og Johan kom ned til omelett, eggerøre, bløtkokte egg, og speilegg.
«Har du starta på påska du?» lurte Johan på, og skjenket en tanke til alle hønene som hadde verpa for harde livet bare for denne ene frokosten.
Mens Johan forsynte seg av buffeten med hønekuler, hang Bodil opp alle julebildene sine. I glass og ramme hang hun opp julemiddagen fra samtlige år bakover til første jula med Johan. Noe hun begrunnet med «at da kan man se utviklingen gjennom mange år». Johan gløtta på bildene. «det er jo en ribbe på alle bildene, og alle ribbene er jo like svidde. Men alle har forskjellige rammer, så det er jo der utviklinga over tid er Bodil?»
Bodil hentet frem en bunke fotoalbum. «se her Johan, dette er første jula vår sammen. Se på deg der. Du var så tynn at adamseplet ditt hvilte på skuldrene dine» Johan kjente etter på halsen mens han kremtet. Bodil slengte frem et fotoalbum av nyere dato «og se på deg her, ikke antydning til adamseple eller noe i nærheten av en atlet. Smaker ikke maten min kanskje, hm? Hm? Hm?!»

Johan satte seg i godstolen for å se over dagens Tv-program, og kan kunne ikke skjønne hvorfor NRK skulle sende et fiskeprogram på julaften. Han snudde seg mot Bodil: «NRK har virkelig tapt seg, nå bruker de julaften på å sende fiskeprogram nå, hva er galt med Donald Duck?» Men neida! De velger heller å sende Tre nøter til Askepott» Bodil klasket han i bakhodet. «Nøtter!! Det er tre nøtter til Askepott!! Få det inn i nøtta di»

Men de hadde uansett ikke tid til å stirre på glaneknassa, de måtte ut å handle julegaver.

Vel fremme ved kjøpesenteret ble de møtt av en øredøvende stillhet. De stirret på senteret, de stirret til høyre, og til venstre. Ikke en sjel å se.
«Du Bodil? Er det stengt i dag?» Sa Johan, og myste ut i snødrevet. Ved siden av han stod Bodil med haka nedpå brøstet, og armene hang rett ned og veska hvilte på bakken. Mens hun stirret på inngangsdøren. «Julaften: Stengt» stod det.
Men de måtte jo ha julegaver. Johan snudde seg rundt og sonderte området. Europris var også stengt. Det samme var Narvesen. Der juletreselgeren hadde stått var bare den trommelen til nettingen man har til juletrærne det eneste som stod igjen. Bodil var i sjokk.

De måtte gjøre vendereis, for hjemme ventet Glenn og Ansgard.
Alt var nå på plass, og julefreden hadde senket seg hjemme hos Johan og Bodil. Nå hersket pur harmoni.
I ovnen stod en ny svidd ribbe, klar for glass og ramme.

Og når det er julekvelden, så er det også julegaver. «Til Bodil fra Johan» sa Johan og overrakte en presang til henne. Bodil satt med sitring og forventning og pakket forsiktig opp gaven. Og med ett satt hun med gaven utpakket i hånda. «øøh....jaha?» sa hun og gløtta på presangen fra Johan. Han satt der like forventningsfull som Bodil. «Er den ikke flott!!???» utbrøt Johan. Bodil snudde og vendte på presangen. «.....en badehette??»
Johan satt først å nikket i store bevegelser. «ja! Ja!» før han presiserte «Ja, egentlig er det det, så du kan jo bruke den som badehette om du vil det, men jeg tenkte du kunne bruke den langt mere nyttig!»
Bodil stirret lenge på Johan uten å blunke. Og Johan satt der og nikket og var storfornøyd med hvor flink han er til å finne nyttige julegaver. Bodil bare måtte spørre. «Og hvor langte mere nyttig kan man bruke en badehette utenom å bade da??»
Johan satte seg ytterst på sofaen. «Hør her Bodil, den hetta er fra nå av en frisyremappe. Du bare tar den på deg når du skal sove, og når du våkner, VOILA! så slipper du å våkne med det bombekrateret av en frisyre du vanligvis våkner med. Denne badehe....frisyremappen, vil heretter holde håret ditt på plass når du sover. FANTASTISK! HVA!!??»
Nå var Johan i siget, og hentet neste gave til Bodil, han gikk ut i gangen og trillet inn en diger pakke. Bodil ble helt yr av glede, og pakket den møysommelig opp. Når alt papiret var flekket av, stod hun der med en trommel man putter juletrær inni for å få på nettingen.
Bodil kikket på trommelen, hun kikket på Johan, og vendte blikket tilbake til trommelen. «Hva???» Sa hun passe paff. Johan var i ekstase. «Dette Bodil!, det er fra i dag av en korsett-maskin! Du bare stapper deg inn i det hølet der, og når du kommer ut på andre siden, så har du fått deg en stram og fin korsett. Da blir du så slank og fin atte»

Bodil gikk bort til juletreet og fant frem en presang. «Til Johan, Fra Bodil» sa hun og gav han en stor pakke. Som en guttunge rev han av papiret, og ble stum da han så hva det var.
«En kasserolle?» sa han forsiktig. «MHM!» nikket Bodil ivrig.
«Skal jeg lage mat nå da?» spurte Johan noe utilpass. Bodil satte seg ytterst på sofaen «Neida Johan, du skal ikke lage mat, eller du kan hvis du vil, men det er ikke derfor du får den. DU KAN GÅ Å KOKE HODET DITT!!!»
Men Johan fikk en gave til, en konvolutt. Han flekket den opp og han utbrøt «Et gavekort!!»
Riktignok uten en spesifikk sum. Bodil skjøt inn «Det er et gavekort, som gir deg ubegrenset tilgang på Finn.no, så nå kan du gå inn der og finne deg en ny bobil.

Men tross alt, det ble jul, også for Johan og Bodil.

Riktig God Jul.

23/12/2023

Bodil & Johan pønter til jul! 23.des.

(Av: Raymond Falldalen)

Lille julaften, og Bodil og Johan kjenner eimen av julefred, med et par unntak. Først må siste resdt av julepynten opp, og så må de ha nytt juletre. Ford Julegranada´en brant jo opp, så i dag måtte de ty til buss for å få kloa i nytt tre.
Halvveis til byen var det bom stopp, på klink is. Bussen stod å spant. Sjåføren opplyste om at resten av turen var innstilt pga føret. Bodil rettet på brillene med èn finger og gikk frem til sjåføren. «Har du ikke kjetting du?»
Bussjåføren ble satt ut av kvinnemennesket som stod der rett opp og ned og etterlyste kjetting. «jo...altså...»
Bodil avbrøt han «Men det er pressen i buksen du er redd for altså, men vi må frem, skal jeg hjelpe deg?» og med det knakk hun siste rest av selvtillit som var igjen i bussjåføren. Bodil gikk å satte seg på setet som var rett over drivhjulet. «Kjør!» beordret hun, og sjåføren turte ikke noe annet enn å prøve. Og med det var bussruten igang igjen.

Vel fremme i byen fant de en juletreselger. Johan gløtta på Bodil og ytret forsiktig: «Nå knekker du ikke selvtilliten til han også»
Bodil plukket ut et alldeles nydelig tre, og spurte hva han skulle ha for det. «750» kroner lød svaret.
Bodil rettet på brillene med èn finger...
Da trakk Johan seg unna.
Bodil ba om spesifikk produkinformasjon, som forsvarte prisen på dette treet. Juletreselgeren forklarte det med lønnsstigning og krigen i Ukraina. Bodil rette igjen på brillene og lurte på om hun kunne få se lønnslippen til dette juletreet. Selgeren svelget tungt og skjønte ikke helt spørsmålet. Da han forklarte at treet ikke er ansatt, ville Bodil gjerne se passet til treet, for å se om det virkelig kom fra Ukraina. Men noe pass kunne selgeren heller ikke fremvise. Bodil satte øynene i han og påpekte at han skylder på økt lønn og krigen i ukraina, ikke har treet lønnslipp og ikke har det pass, og hun rettet på brillene og bare «Du vet at slaveri er forbudt, hva??» Johan prøvde å være diplomaten oppi dette her. «Bodil, du tror ikke at h....» Hun avbrøt han. «Jeg beordrer dette treet løslatt, og jeg tar det med hjem»
Nå fikk juletreselgeren leamus også, kunne ikke gi henne treet fort nok. Gratis.

Med treet i neven, på vei til bussen blunket Bodil lurt til Johan. «Sånn fikser man gratis tre i disse dyrtider» Johan blunket tilbake, men han ble ikke ferdig å blunke, fordi det var ikke frivillig. Det var leamusen som slo til, som den alltid gjør i slike situasjoner, der han ikke har kontroll. Det er mange situasjoner hvor Johan ikke har kontroll.

Etter å ha raspet treet, uten netting på, med toppen først inn bussdøra, rettet Bodil på brillene med èn finger og fortalte sjåføren «Ikke sett deg fast igjen nå da» og satte seg uten å betale. Sjåføren vågde ikke noe annet enn å ikke ta betalt, og gjøre som hun sa.

Vel hjemme, med treet i foten, var de begge to ganske så fornøyd. Mens julemusikken runget, pønta de begge to treet. Glenn hadde av erfaring avmålt begeistring for det som foregikk, uten at han skulle foregripe begivenhetene, mens Undulaten Ansgard lurte på hva i he***te det er som foregår.
For dette er det desidert skjeveste treet han hadde sett i hele sitt liv. Riktignok er han bare to år, så dette er det andre juletreet han ser, men det er 50% av alle juletrærne han har opplevd.

I toppen var det ei stjerne som så ut som den hadde mistet all livsgnist. Flaggene på juletreeet var svenske, men de var de billigste Johan fant, så da ble det de, og hele treet holdt på å knekke under vekten av kuler og girlander. Og det hadde en slagside som hadde gjort Helge Ingstad og marinen misunnelig. Det så ut som om juletreet stod der ved vinduet og ville ut igjen.
Ansgard stirret på treet. «Herregud for et Jåletre» sa han, og lukket øynene for en powernap på pinnen.

Strålende fornøyd stod Bodil og Johan og beundret verket. «Skulle tro vi var i det Hvite Hus nå Johan»
Han smilte og spurte «Jasså, så du mener jeg er president?»

-Nei

Resten av kvelden skulle gå med til å få på plass resten. For i morgen er det på tide å begynne på årets julegavehandel.

22/12/2023

Bodil & Johan pønter til jul! 22.des.

(Av: Raymond Falldalen)

Når det er lille julaften i morgen, da har man bare tid og vei, man må bli ferdig. Det sier Bodil hvert år. Og hun har enda til gode å greie det da.
Hun satt å gumlet i seg disse julebrødmarinerte sukatene, da Johan kom ned trappa og lurte på om det var noen særs god grunn til at tannbørsten var stappet inn i en juletrekule og hengt opp på speilet på badet. «ja, det er det Johan.» svarte hun høflig, men bestemt. «Og hvilken GOD grunn er så det da, om jeg får spørre!!?» undret en passe irritert Johan, for tannbørsten var ikke bare stappet nedi juletrekula, den satt dønn fast, så Johan følte han stod å pussa tenna med en girspake. «Fordi det er jul i morgen Johan, og da pønter man»
Johan trampet opp trappa med Jordan-girspaken sin, og sverget hevn.

Bodil hadde virkelig fått julestemningen inn i både kropp og sjel, men hun la merke til alle naboene som hastet og stresset uten. Hun bestemte seg for å spre , og dele litt juleglede, og følelse med de andre i nabolaget. Hun gikk jut i hagen og fyrte opp alle fire oljefata, og puttet en 25 kilos pose med røkelse oppi hver av dem.
Samtidig, nederst i gata, i nummer 4, stod pensjonisten Sigfred. Tidligere general, en tittel han aldri glemmer å nevne til noen.Brått fikk han øye på fire røyksopper som steg til vers, og de kom opp i retning Bodil og Johans residens.
Etter en stund, hørte Bodil en hel masse sirener, og en brannman som gikk frem og tilbake med en megafon. «Lukk alle vinduer, hold dere inne! Lukk alle vinduer, hold dere inne»
Bodil klinte begge øyeeplene inn i vinduet. «Johan!! Kom!! Action i gata!! Se på det der, Brennmenn med gassmasker!!! Nabolaget er utsatt for et gassangrep!!!»
Johan så på henne. «Brannmenn, Bodil, ikke brennmenn!!»
Bodil rettet pekefingeren mot tinningen og lagde sirkulære bevegelser mens hun tilføyde «Det brenner, ikke sant. Det heter ikke det branner. Altså Brennmenn»
Johan fikk nå leamus på begge øynene samt. «Bodil......altså.......nei, glem det»

Ikke før Bodil hadde gruset Johan i språk, så bivånet Bodil at hennes julefeeling var satt under angrep. Fire Brannmenn kom stormende inn i hagen, og spylte oljefatene fulle med vann.
Bodil stormet ut i døråpningen, og gav de huden full. «Si meg!!? Vet ikke dere prisen på røkelse nå til dags???? Hæ???!!»
Men da brannmenne så på henne, fikk de ikke frem et ord. Bodil la merke til at de så ikke på henne heller egentlig. De så på ytterdøra bak henne.
Bodil snudde seg å stirret rett på en diger julekrans laget av tampongene hennes, som hang på døra, og over stod det med store bokstaver «God Jul» laget av sanitetsbind.
Hun kastet seg i gangen, landet på magen, sparket igjen døra, og krøp langs veggen, forbi vinduet og bort til Johan, mens hun flekket tenner og hveste skarpt «HVA HAR DU GJORT MED DØRA!!!»
Johan satte fra seg kaffekoppen. «Fordi det er jul i morgen, Bodil. Og da pønter man»

Litt senere på ettermiddagen ringte det på døra, og der stod Sigfred. Bodil åpna døra, rev ned tampongkransen, og gav faen i hva pensjonisten mente om sanitetsbindene som hang på døra som grafitti med vinger. «Som general var det min plikt å agere, og få en stans på deres noget røkfylte korstog mot det øvrige nabolaget, og jeg vil på det ster..»
Bodil tente på alle pluggene, for nå var hun lei av å høre på generalmaset til denne generalen. «Du har ikke vært general!!! Du var generalsekretær i Bridgeklubben på 50-tallet!!»
Sigfred vaklet bakover. «men det var jeg som bestemte, og det er omtrent det samme som en general gjør. Og å drive med slike atombomber hagelangs tror jeg ikke noen millitære styrker eller ledere i velforeninger ser på med blide øyne»
Bodil rettet pekefingeren mot han «DET VAR RØKELSE!!!», og smalt døra igjen.

Resten av kvelden ebbet ut, og Johan ble enige om at de skulle la julefreden senke seg, selv om de ikke var ferdig riktig enda. «Vi rekker siste rest i morgen»
Ute skinte månen, det var stjerneklart og kaldt. På soverommet var det mørkt, og Bodil avsluttet dagen med å lavmælt synge for johan, favorittsangen hennes, av favoritt-trønderen, om noe sånt finnes, men for Bodil var det ihvertfall Åge Aleksandersen sine ord som skulle få Johan til å sovne.
Bodil kremtet forsiktig, og begynte:

«Akkurat no legg en båt I fra ei lita kai
Akkurat no står ei gammel dame opp
Akkurat no kokes kaffe før man reise på jobb
Akkurat no skimtes sola bak en topp
Akkurat no e det regnvær over trøndelag
Akkurat no e det klart og fint I sør
Akkurat no sår en bonde korn I fruktbar jord
Akkurat no e det I Longyearby'n det snør
Akkurat no e det no'n som slit med ensomhet
Akkurat no e venna go' å ha
Akkurat no e det to som finn si kjærlighet
Akkurat no e det no'n som skille lag

Akkurat no blir det født en liten guttunge
Akkurat no endt et liv så alt for fort
Akkurat no fell et slag som gir varige sår
Akkurat no stryk ei hand all smerte bort
Akkurat no e det blå dis over hav og land
Akkurat no e det kveld I Nord og Sør
Akkurat no e det godt å bo I Norges land – Akkurat no
Akkurat no e det godt å bo I Norges land – Akkurat no»

Og så var det helt stille på soverommet til Johan og Bodil.

Helt til Johan etter en god stund: «Du Bodil, den kaia, hvor liten var den? For hvis den båten var kjempeliten, så er jo den kaia ganske stor?»

Bodil snudde seg mot han: «Johan, hold kjeft, og sov, akkurat NO!!

21/12/2023

Bodil & Johan pønter til jul! 21.des.

(Av: Raymond Falldalen)

Johan og Bodil stod ute i hagen og gløtta opp på taket. Bodil hadde sett bilder på nettet av hus borte i Amerika som var pyntet til jul, og de hadde lys og pønt på p**a. Og nå ville hun også ha en pent pønta pipe til jul. «Kom deg opp!» beordret hun Johan, og pekte på kassene i garasjen med pipe-pønt som ble levert med lastebil i går.
«Ikke søren om jeg klatrer opp på taket uten fallsikring og hjelm» Johan har nemlig en fortid som hovedverneombud, noe han påpekte for Bodil.
Bodil ba han skjerpe seg. «Det er snart jul Johan, og dessuten var du hovedverneombud i enkeltpersonsforetaket ditt, og det skumleste du var utsatt for var å sleike på frimerker.»
Johan stod på sitt. «Så jeg skal liksom ramle ned da? Og slå ihjel hodet mitt, hæ?»
Bodil gløtta på knollen hans og spurte «Hva er det oppi der du er så redd for kan bli ødelagt da?»

Mens Johan startet arbeidet med å pønte p**a, gikk Bodil inn og satte seg ned med glasskula si. Bodil er nemlig deltids spåkone. Med stor suksess. Synes hun selv.
Hun satte seg på gulvteppet i lotus-stilling, lukket øynene for å se alt ingen andre kunne se.
Og der satt hun og pratet til seg selv. «jeg kan se at det kanskje blir snø… jeg kan se… at Johan får julegave, av en kvinne, fra meg faktisk, jeg kan se….inni boden, når lyset er på»

Hun slo opp øynene, og særdeles fornøyd med å se inn i fremtiden, gikk hun igang med julepøntinga.
Nå var det vinduene som skulle pyntes med juleteip. Fine røde firkanter skulle det bli på vinduene. Første vinduet var greit, der ble firkantene kvadratiske og de så veldig bra ut. Men på resten av vinduene var det plassert så mange julenisser og julestjerner, både i potte, og i lysende format, så de flotte firkantene fra første vindu, endret form jo lengre bort i vindusrekka Bodil kom, all den tid Bodil måtte strekke seg over all pynten. Naboen kom forbi da Bodil holdt på med det siste vinduet, og da lå hun bortimot vannrett, på siden, i vinduet, mens hund kneip sammen tærne for å holde seg fast i sofaen, mens hun strakk seg så lang hun var for å få teipen helt bort til andre enden på vinduet. De flotte firkantene var en saga blott, og nå var vinduet dekket av teip som var strukket til bristepunktet og det var stort sett trekanter, der det var mulig å se igjennom vinduet.

«Godt med alt som er gjort» sa hun og klasket henda sammen. Strålende fornøyd, før hun ropte Johan inn på brunsj.
Johan kom inn. «Brunsj?? Hva er det?» Bodil ristet på hodet. «Du har ikke vært mye uti verden du johan. Der heter det brunsj» Bodil hadde nemlig sett en dokumentar om luksushoteller på tv, og der hadde de brunsj. Hun lempet to speilegg på fatet og serverte han. «Så speilegg heter altså Brunsj på spansk da» fastslo Johan. Og Bodil nikket. «Jess. Dos Brunsj senjår» sa Bodil, og så koste de seg med luksusmåltidet sitt.

Utpå ettermiddagen, når mørket kom sigende på, gikk Bodil ut for å se den nypønta p**a si.
«Hva er det der???» var Bodils første spørsmål. Johan stod med hoftefeste og var strålende fornøyd. Svai i ryggen hadde han også, som et resultat av hvor stolt han var. «Det kjære Bodil, det er et esel fra Betlehem. Mere jul i p**a får du ikke»
Hun stirret bort på stallen, og fant ingen esel der. Derimot fant hun et esel som stakk opp av p**a, pøntet med en lyskaster så hele nabolaget kunne se det 24/7 og inni p**a hadde Johan montert en boomblaster som dundret ut julemusikk. «Der fikk p**a en annen lyd ja» fastslo Johan, og klappet seg selv på skuldra.


Julemusikken i p**a hadde Johan kjøpt på bruktbutikken. Orkesteret som sørget for julestemning oppe på taket var et utenlandsk et som Johan aldri hadde hørt om. Det var en kvartett som kalte seg «Satans Bloody Child N’ Cat murders goes to War» med kassetten «Satan’s Christmas»
Johan er ikke så god i engelsk, så at det var et Death Metal band skjønte ikke han. Ikke engang da musikken dura og gikk.
Men naboen derimot….han stirret på p**a, hørte spetakkelet og stilte seg opp og stanget hodet i husveggen.

20/12/2023

Bodil & Johan pønter til jul! 20.des.

(Av: Raymond Falldalen)

Sjukt nærme jul og Bodil satt ved kjøkkenbordet å smatta i seg dadler mens adventsstaken lyste opp morgenen. Flammene buldret i de fire oljefatene utenfor vinduet.
«bare spis» sa hun til Johan og dyttet skåla med dadler mot han. «Nei helsike, sånne røtne drøvler spiser jeg ikke» Bodil gav han et blikk som oste forrakt. «Det heter dadler, ikke drøvler»
Johan gløtta ut vinduet og på adventsstaken som lyste opp. «Så det er sånn det er å bo nært Grindavik…»

I dag var det ny runde på butikken, og i frykt for lockdown, pga forkjølelse, måtte Bodil ut å gjøre noen ærend. Hun skrev handleliste mens hun koste seg med dadlene. «10 kilo sukker, ti kilo gjær, mel» Johan gløtta på handlelista. «Skal du bake eller skal du sette sprit? Eller er det ny grunnmur du skal lage??»
Johan startet opp bilen som nå var ferdigpønta. Med taket innvendig pepret med røde ledlys, juletre med lys på dashbordet, i alle vinduene hang det tett med girlander og juletrekuler. Og på taket en snømann i isopor. Det var så mye julelys inni bilen, at den gamle Granada stasjonsvognen så ut som en gammel mikrobølgeovn som var på vei til å gå til he***te. Bodil satt der, livredd for omikron. Men hun måtte ut å handle. Hun hadde sjøstøvler på seg, og fjellbukse, teipet igjen over støvlene, boblejakke, oppvaskhansker, sydvest, og ordentlig munnbind. «Nå må vi holde avstand Johan, og hvis vi kommer bort fra hverandre: kan du se at dette er meg? Selv med maske på?»
Johan dro vekk girlanderforhenget han hadde hengt opp mellom fører og passasjer. «Jess, det er deg, ser det på kveiteblikket», så røsket han i girstanga, sklei på kløtchen, så bilen gjorde et så kraftig jokk at Bodil kylte panna rett i dashbordet. Johan dro for forhenget igjen og inspiserte. «ser det på kulen nå da»

Fremme på kjøpesenteret tok Bodil på seg store mørke solbriller, og dro frem en hvit stokk. «Alle er redd for å forstyrre blinde folk, de trekker unna, skjønner?» så klakket hun seg inn på handel.

De var kommet nesten helt hjem igjen da Johan lå å slura i marsjfart, og han begynte å få ferten av utfordringer. *sniff sniff» Johan følte han kjente en rar lukt. Hele ledningsnettet i bilen, som følge av alle julelysa Johan hadde koblet til, knelte, og tok kvelden og sa takk for seg ved å stå i full fyr i det bilen rullet inn på oppkjørselen. «Johan, hva har du gjort!!?» utbrøt Bodil forskrekket, mens Johan hostet og harket, og bilen var fyllt med røyk. «Bodil.....sveiv ned vinduet!!» Johan åpna døra, så både Johan og tett røyk velta ut av bilen, naboen som tilfeldigvis kom forbi stoppet opp og så på dramatikken. På andre siden av bilen, gikk bildøra opp, og ut av røyken steg Bodil som en annen Sophia Loren. Bortsett fra sydvesten, fjellbuksa, sjøstøvlene og oppvaskhanskene da. Naboen mumlet for seg selv «dere er faen meg værre en kakkerlakker, dere overlever ALT!!»

Bodil gikk inn og stilte seg foran speilet. «Hva er det du står å ser på??» spurte Johan. «Jeg ser etter om jeg har fått influensa på butikken»
«Du hadde ikke sett en elefant, om den så stod å gnikket seg inntil nesa di, og nå mener du at du skal greie å se et virus?, i speilet?» Bodil satte blikket i Johan. «Åja, ta vel imot doktor johan, emeritus i sykdomslære, biologi og virusekspert»
Johan så på henne, via speilet, da direkte blikkontakt får frem leamusen på Johan, «Bodil, da du tok koronatest. Romsterte de oppi nesegrevet ditt da, eller måtte du glane i et speil, hæ?»
Bodil gav Johan mobiltelefonen. «Huh? Hva skal jeg med den?» lurtte Johan på. Bodil bare:
«Kan fort hende sykehuset ringer, og trenger deg på jobb»

Johan skjønte at han måtte få roet Bodil ned. Han la armen over skulderen hennes. «Kjære Bodil, du har helt sikkert ikke fått influensa på butikken i dag, sånne virus tar sikkert også sine forholdsregler» Han kunne kjenne at Bodil ble lettet. «Tror du ikke det?» sa hun med håp i stemmen. «Helt sikkert Bodil, det har du nok ikke, og det kan du takke den sydvesten for»

Noe som var det siste Johan rakk å si før håndflaten til Bodil kom i en ekspressfart.

19/12/2023

Bodil & Johan pønter til jul! 19.des.

(Av: Raymond Falldalen)

Tidlig Tirsdag morgen, og Johan var allerede ute, såpass tidlig at han nikket «Morn morn» til naboen som var på vei til jobb, og som på ingen måte var i samme humør som Johan, etter at Johan tente solariumslysa på sørveggen. HELE sørveggen.
Ut av garasjen dro Johan ett av sine ess i juleforberedelsene: Snøkanon.
En snøkanon type «Denne fikser Hafjell og Kitzbuhel, Trysil og Hemsedal» og nå hadde Johan fire av dem.
Nå skulle det virkelig bli Disney-jul i hagen.

Med naboen ute av syne, ute av sinn, monterte han de opp og fyrte igang, mens han gnidde seg henrykt i hendene over å endelig være sin egen værgud.
Mens kanonen gjør jobben, går Johan inn til Bodil, for å hjelpe til med julebaksten. Ingen kaker, ingen jul.

Bodil var allerede godt igang inne på kjøkkenet. Det skranglet i kasseroller, boller, sleiver og stekebrett. Bodil var ikke like heldig med baksten i fjor. Onkelen til Johan mente jødekakene kunne brukes som beleggningsstein, og smultringene kunne sveises sammen til kjetting. En kommentar som fikk Bodil til å se et nytt marked. Men det dempet ikke bakelysten 2023.

Johan lurte på hva han skulle lage for noe, og Bodil bare «Du kan lage det som er oppkalt etter deg»
Beæret over å ha fått en julekake oppkalt etter seg, ble Johan høy og mørk. «Kan oldfruen så fortelle meg hvilken ære som er gitt meg i anledning julekaker da?»
Bodil smelte en kjøkkenbolle og en pose hvetemel på kjøkkenbenken foran han, og snerret «Fattigmann»

Mens johan stod der og lagde friterte mutanter av seg selv, og okkuperte hele kjøkkenet, begynte Bodil på neste prosjekt i mellomtiden. Nå var Johan inne i en steam, så han begynte på Sirupsnipper også.
Glenn kom tuslende inn på kjøkkenet, og til sin store forskrekkelse ser han at husets eiere atter en gang er igang med julebaksten. Han brakk seg, og dårlige minner veltet frem i han. I forfjor gav Bodil Glenn en smakebit av sirupsnippene. Men hun hadde glemt å ta på brillene da hun herja rundt på kjøkkenet. Sirupsnippene hennes var ihjelmishandlet med natron, og fått en nær dødelig dose anis. Og kremfløten som hadde gått ut på dato, nærmest klatret oppi bollen selv på egen hånd for å starte et nytt og bedre liv. Alt dette rørte Bodil sammen og serverte til kreti og pleti, som ikke vågde å si noe, før Glenn stod midt på stuegulvet og gispet etter luft og livreddende tiltak. «Men det har de naturligvis glemt» tenkte Glenn når han nå stod der og brekte seg. Han snudde og gikk ut igjen.

Bodil nynnet for seg selv og gikk systematisk rundt og ordnet det som virkelig gir henne den ekte julefeelingen: Røkelse. «Det skal ikke bare SE ut som jul, det skal DUFTE jul» og nå hadde hun sjuåtredve skåler med røkelse som skulle gi henne det, rundt om i huset.
Formiddagen gikk, og Johan hadde til slutt 8 brett med sirupssnipper klar for steking. Første brett inn og *klænk!* igjen med ovnsdøra. Etter noen minutter gikk alarmen. «Første brett ferdig» tenkte Johan. Men det var det ikke. Ikke var det alarmen på stekovnen heller. Det var Brannalarmen som fikk panikk. Deretter kom Bodil løpende i vinkel mens hun hostet og harket og spyttet tjukk røkelse-røyk, og hakk i hæl kom Glenn med tårer i øynene, og han smelte trynet rett i veggen da han ikke så noe som helst.

Etter en fullskala utlufting måtte de alle ta telling, og legge seg på sofaen for å samle krefter, respirasjon og pågangsmot.

Brått ble de vekket av aggresiv banning, og banking på døra. Det var blitt langt ute på ettermiddagen. Der stod naboen. Ildrød, og han ristet. Ikke av kulde, men av pur raseri. Allerde før Johan åpna døra fikk han leamus.
Johan hadde nemlig ikke festet snøkanonene godt nok, og montert de riktig, så i hele dag hadde fire snøkanoner stått å spytta snø over til naboen i industriell skala. Alle de andre hagene hadde nærmest tørt gress, mens naboen til Johan og Bodil nå var innesnødd. Som den eneste i gata. Den eneste i nabolaget faktisk. Johan visste ikke hva han skulle si, så han åpnet med «Ser ut til at du får en hvit jul» for å bryte isen. Han greide ikke det. Naboen beordret han ut for å måke. Johan prøvde seg på «Beklager men jeg driver å steker noen sirupsnipper nå» Noe som fikk naboen til å tenne på alle plugger. «Du hører fra min advokat!!!»
Johan gikk inn og tenkte. «Voldsomt så mye den advokaten må jobbe, jeg skjønner ikke det der..»

17/12/2023

Bodil & Johan pønter til jul! 17.des.

(Av: Raymond Falldalen)

Grytidlig morgen våknet Johan av vedvarende og hurtig «tikking», der satt Bodil rakrygget i senga og strikket. Etter fire minutter sa hun «sånn, da var den ferdig» og i neven dinglet det noe som var litt tykkere enn tråden hun strikket med. «Hva er det der??» undret johan, «Det ser du vel!?» ytret Bodil passe fornærmet, «det er en julestrømpe vel»
Johan stirret på strømpen. «Julestrømpe?? Det greiene der??» Bodil himlet med øynene. «Ja, til antenna på radioen på kjøkkenbordet»
Johan ristet på hodet. «Det neste blir vel en julestrømpe til eksosrøret på bilen» Og på vei ut av soverommet hørte han «Den ble ferdig i stad»

Bodil er glad i å strikke. I fjor strikket hun julelue til katten, Glenn, som måtte festes på knollen hans med strikk, men strikken var så stram at det så ut som at Glenn gikk rundt å gliste uten stans, og med kusma, og øynene fikk han ikke opp heller, så de så ut som to streker, sveipet på plass under noe som så ut som var strikket fritt etter hukommelsen. Men da hun sydde en bobledress til han, og strikket et selbufuteral til halen, satte Johan foten ned. «Han er en katt for faen, han har gjett hva!!?? PELS!!»

Johan gikk i dusjen, og i det han skrudde på vannet følte han at det var noe rart. Da oppdager han det. Dusjforhenget var borte. Eller, det vil si, det var byttet ut. Bodil har jo pønta på badet også. Så nå var dusjforhenget byttet ut med 150 remser med girlander i gull, sølv og metallic grønn. Og på dusjslangen: Julestrømpe. Strikket av Bodil selv.
Etter dusjen måtte en våt Johan forsere det nye glinsende dusjforhenget, og når han kom ned på kjøkkenet stirret Bodil forskrekket på han. «Næmmen Johan!?? Har du blitt drag-queen!!» mens hun prøvde å presse julestrømpen ned på antenna på radioen. Glenn myste på henne, hveste litt og gikk å la seg i stolen på stua.

Johan gikk ut for å få liv i Bodil sin adventsstake, og fyrte opp andre oljefat i advent. Først et *BLOFF!!!* deretter et smell når naboen demonstrativt lukket vinduet.
De neste timene jobbet Johan flittig med å pynte sørveggen med lys. Masse lys. Han hadde fåt tak i et enormt lager med lys på et konkurssalg. Så nå monterte han flittig til mørket kom sigende på. Naboen hadde aldri sett noe sånn julelys før, og gikk bort til Johan og spurte hvor han hadde fått tak i sånn julelys. Men for johan var dette en bedriftshemmelighet, og ville ikke miste sitt fortrinn i julelyskappløpet. Et kappløp naboen ikke var med på litt engang.

Men det var mye mere montering enn han trodde.
Klokken 17 var det mørkt, og entusiastisk ropte han på Bodil for å slå på julelysa på sørveggen. Han rakk akkurat å slå på bryteren før Bodil med salig stemme avga et salig stønn og et beundrende «wow»
Hele , absolutt hele veggen var dekket med lys. Johan la armen rundt skuldrene på bodil og sammen beundret de det.
Med ett stod naboen der. «HVA I HE***TE ER DET DER!!»
Johan senset at naboen ikke var videre imponert. Sørveggen til Johan og Bodil var brått blitt nabolagets episenter for et enormt blått lys, og før Johan rakk å svare noe som helst begynte snøen å smelte rundt dem.
Naboen freste. Johan ble akkutt rammet av leamus og som alltid i slike pressa situasjoner vet han ikke hva han bør si, og kommenterte til naboen: «Du trenger ikke snøfreser du...hehh»

«HVOR HAR DU KJØPT DE LYSA!!!???» pressa naboen frem fra sammenbitt kjeve.

Johan begynte å stamme lett og hostet forsiktig frem «På solstudioet nedi by´n»
Naboen dirret av sinne. «HAR DU PYNTA HELE VEGGEN MED LYSRØR TIL SOLSENGER!!!???»
Bodil beundret det nydelige blå lyset og fikk ikke med seg praten.
«Men det var billig» sa johan. Mens vannet, som for kort tid siden var snø, sildret rundt beina på dem»
«DU HØRER FRA MIN ADVOKAT!» glefset naboen. Johan tok to steg bak og stutret frem «Du hører ikke fra min»