07/04/2024
Da er Frostatingløpet over for i år, har ikke nøyaktig tallene her og nå, men tror vi landet på rundt -270-280 alt i alt, stort og smått, ikke minst takket være det at kvinnene nå løper som aldri før - femti løp på tid i den 7,6 kilometer løypa - og åtti menn eller deromkring - det bør jo også nevnes. Dette løpet, kanskje vårens vakreste, handler også om de to venninnene som kjørte fra Fosen et sted, tre timer en vei for å løpe nå som de endelig hadde fått fri tid ettersom de har fire barn hver, og altså åtte til sammen, om gjengen i Buvika som stiller opp år etter år, de raske folka i Bratsberg, sliterne fra Mostadmark, oksygensnappere fra små grender her og der, løpere fra den store byen rett over fjorden, frostinger som konkurrerer mot seg selv og naboen, kommunen vår som stilte med sine beste menn og kvinner på startstreken, noen og åttiåringen som har biologisk alder tilsvarende en førtiåring, de barna som løper og de som ikke løper men blir båret fram av foreldrene og de som står og heier, løpere som kommer igjen år etter år, trimmere som aldri gir opp og som har vært med i alle 37 årene dette dugnadsløpet er blitt arrangert. Også takk til den som pyntet med norske flagg ved 2-kilometer-merket, de som hjalp til med å merke løypa og som måtte ut en tur til fordi Vegvesenet drev og samlet inn veipinner - også våre egne selvsagt - til de lokale firmaene som sikret løperne grønne premier som attpåtil kan smakes og drikkes, mannen som fikset med tidtakingen, brunostgjengen som går turer sammen og som år etter år sørger for servering, det være seg saft til løperne, ellers vafler og koker kaffe som bare det, løypevakter som setter opp bånd og viser vei, som sykler og nesten ramler av, som reiser seg og tråkker videre, speaker som løper i samme felt som de som deltar og intervjuer de imens, barn riktignok, men likevel - takk til den som sørger for startnumre og akkurat passe nok sikkerhetsnåler, til teltet som står støtt, flaggstanga som sto like rakt i år også, lydfolkene som kan gjøre alt i blinde, til værgudene eller hvem det er som lot regne falle først etter at premieutdelingen var over, det hele var over og det bare var å pakke tingene sammen, legge alt på riktig plass igjen til neste år. Takk til alle, takk til dere alle, vi har knapt nevnt halvparten, resten vet hvem dere er.
