29/10/2016
Denne utstillingen kommer kan hende til å skape debatt, derfor legges åpningstalen ut her for de som ikke var på åpningen:
Velkommen til kunstutstilling i Hemsedal Kultursals Galleri !
Kunst og håndverkslærere og kollegaer på HBU Kristina Bjørn og Heidi Gerhardsen har laget denne stemningsfulle og sterke utstillingen.
Jeg gav dem en utfordring: Lag utstilling! Taushet.. De så på hverandre og lurte på hva den andre hadde. De kjente ikke til hverandres kunst! Begge hadde arbeider stuet bort hjemme. Jeg tenkte at dette blir spennende og jeg visste ikke hva som ville skje.
Og så kom dette. En helt ny stemning ! Et helt nytt rom ! Et nytt univers. Nye tanker, tankevekkere, tankerekker. Refleksjoner.
Ny estetikk, skjønnhet, ro og harmoni, ….men også disharmoni og uro. Og samfunnskritikk.
Nye meninger.. Kritiske meninger. Det krever mot. Og det krever åpenhet …og et demokrati å stole på.
Og meningene er mange. Og meningene er ulike.
Ja meningsrekkene er jo selve livet.
Og kunsten, den speiler dette.
For hva er vel kunst hvis vi ikke får tenke fritt? Drømme fritt? Mene fritt?
Og demokratiet skal sørge for at alle får komme til orde. Men alle kan ikke eller klarer ikke å ha kunst som uttrykksform. Derfor er det bra at vi har politikken og en fri og rettferdig presse også.
Dagens Hallingdølen bekrefter dette:
En av våre lokale pelsdyrbønder har fått et stort flott oppslag i dagens Hallingdølen. Det var faktisk tilfeldig og ikke en kommentar til denne utstillingen. Jeg var på besøk hos ham i går og hadde en interessant prat. Jeg har invitert ham til å bruke disse lokaler hvis han ønsker og har behov for det.
Det er forståelig at det settes spørsmålstegn med hvor grensene går for hva kommunen skal huse av utstillinger. Hvem skal bestemme? Hvem skal kurere ? Jeg tror det er viktig å forstå at det er den enkelte kunstner som står til ansvar for sitt uttrykk og at kommunens jobb etter min mening er å stille lokaler til disposisjon for de som måtte ønske det.
Samtidig er det en grense og denne grensen mener jeg går ved samfunnets egne normer, som igjen er et kulturspørsmål, i stadig endring, og som har vært reist til alle tider og må stilles igjen og igjen; Her er et eksempel..
Etter at Nasjonalgalleriet hadde kjøpt inn Munchs maleri «Dagen derpå» i 1908, skrev en av de ledende anmelderne: "Nå kan byens borgere ikke lenger ta med seg sine døtre på Nasjonalgalleriet. Hvor lenge skal Edvard Munchs berusede skjøge få sove rusen av seg i statens Nasjonalgalleri"?
… i dag settes det ikke spørsmålstegn ved det maleriet lenger og Munch er landets høyest prisede kunstner.
Denne utstillingen skal få lov å henge i kommunens Hemsedal Kultursal sitt galleri i fire uker fram til 25.november. Velkommen!
Takk til Kristina og Heidi for en utrolig spennende og flott utstilling.
Og takk til Meehea Burchardt for vakker og stemningsfull musikk.
Eli Berge, 29.10.16
